Dette nettstedet oppdateres ikke lengre. Du ser nå en arkivert versjon. This website is no longer being updated. You are viewing an archived version.

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Norwegian-American Scientific Traverse of East Antarctica

Side-alternativer

Scott Base

by Stein Tronstad sist endret 04.12.2008 - 03:34

Rett over heia fra McMurdo ligger det en lite grønn oase og forskerfryd, New Zealands forskningsstasjon Scott Base. Vi var heldige nok til å bli invitert over på middag og omvisning på stasjonen.

New Zealand har lange og betydelige tradisjoner i Antarktis, helt tilbake til den unge matrosen Alexander von Tunzelmann som sammen med nordmennene Carsten Borchgrevink og Leonard Kristensen ble de første til å gå i land i Antarktis i 1895.  I 1923 ble New Zealands landkrav i Antarktis, Ross Dependency, kunngjort – for så å bli suspendert igjen i 1961, da New Zealand sammen med Norge, USA og 9 andre nasjoner etablerte Antarktistraktaten.

Antarktistraktaten sprang ut av det multinasjonale, operasjonelle og vitenskapelige samarbeidet som ble etablert under det internasjonale geofysiske året 1957-1958 (IGY), og Scott Base var New Zealands viktigste bidrag til dette.  Stasjonen ble bygd i løpet av sørsommeren 1956-1957 i forbindelse med IGY og den britisk-newzealandske antarktistraversen under ledelse av Sir Vivian Fuchs. Her ble en gruppe ledet av Sir Edmund Hillary den første til å nå Sørpolen over land siden Amundsens og Scotts lag i 1911 og 1912.  Siden da har Scott Base vært i permanent drift som helårsstasjon, og i dag har den vokst til en moderne og velholdt forskningsstasjon som er base for et vidt spekter av forskningsprosjekter innen mange disipliner.  Stasjonen drives i dag av statsorganet Antarctica New Zealand.  Overvintringsstaben teller vanligvis rundt 20 personer, men i sommersesongen huser stasjonen opp til 85 forskere og støttepersonell.

Verten vår i går kveld var stasjonskoordinator Yvonne Boesterling.  Hun viste oss rundt på stasjonen som består av et 20-talls enkeltbygninger med innelukkete korridorer imellom, med mannskapsforlegninger, tekniske rom og utstyrsrom, laboratorier, messe og lyse og trivelige oppholdsarealer, med bibliotek, pub og det hele.  Av spesiell interesse for oss var det nye ”Hillary Field Centre”, et 1800 kvadratmeters tilbygg der feltpartier kan utstyres innendørs – velplanlagt og velorganisert, og noe å drømme om for framtidige forbedringer på Trollstasjonen.  Hele basen gir et innbydende inntrykk, så om jeg noen gang skulle satse på en hel overvintring i Antarktis er Scott Base et klart førstevalg!

En spennende pubquiz avsluttet besøket vårt. Under navnet ’Polar Plateau Team’ konkurrerte vi mot 12 andre lag fra Scott Base og McMurdo, og klarte på ett poeng nær å dra i land en uavgjort mot de lokale favorittene.  Quizmasteren hadde gjort sitt forarbeid, så tre av spørsmålene gikk på å sitere den første linja i New Zealands, USAs og Norges nasjonalsang.  Der skåret vi bonus med ”Ja, vi elsker” a cappella!

Hjertelig takk til Yvonne (og Neil) for et minneverdig besøk!

03 Dec Scott Base

Stasjonskoordinator Yvonne viser rundt Ole and Andreas i Hillary Field Centre.

03 Dec Old Scott Base

Utstillingsgjenstander i Hillarys sjefshytte fra 1957, nå et historisk minnesmerke. (Begge foto: Stein Tronstad)

Syndication
Atom
RDF
RSS 2.0
Powered by Quills
 

Personlige verktøy