Dette nettstedet oppdateres ikke lengre. Du ser nå en arkivert versjon. This website is no longer being updated. You are viewing an archived version.

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Norwegian-American Scientific Traverse of East Antarctica

Side-alternativer

Kalde skapninger

by Svein Henriksen og Stein Tronstad — sist endret 22.02.2009 - 23:04

Mennesker flest tilpasser seg greit til de høydene og de temperaturene vi opererer i, men det samme kan knapt sies om ”sledehundene” våre. Beltevognene og alt annet mekanisk utstyr krever spesielle tilpasninger og konstant oppmerksomhet for å fungere som de skal på Antarktisplatået.

Sted: ”NUS08-7”, 74º 7’ S, 1º 36’ Ø, 2700 m.o.h.
Vær: Skyfritt, -24/-37 gr C, flau vind 1,5 m/s

Med høyden følger lavt lufttrykk og oksygenmangel, og det gir redusert ytelse og mindre effektiv forbrenning for motorene.  Problemet har ingen enkle løsninger.  Moderne dieselmotorer styres av datakretser, og i dette tilfellet reagerer styringskretsene på oksygenmangelen med å redusere drivstoffmengden til innsprøytingsdysene.  Dermed går motorytelsen ned når vi helst skulle ha den opp.  Løsningen har vært å kortslutte motorenes trykkfølere og å omprogrammere styringskretsene, slik at motorene ”tror” de går på havnivå.

Kulda er et mer altomfattende problem, og påvirker nesten alt mekanisk utstyr.  Smeltevann som renner av varmt metall, kondens i dieseltanker eller slanger, og alt annet vann som siger inn på uhøvelige steder vil fryse, og dermed hindre væske eller luft å passere, eventuelt deler i å bevege seg.  Batterier fryser også om de ikke vedlikeholdes som de skal.  Et fulladet kjøretøybatteri kan tåle solide -70ºC, men hvis det er utladet, fryser det allerede ved -10ºC.  Drivstoff, olje og smøremidler mister viskositet og blir mer tyktflytende; metall og plastdeler blir sprø, materialer trekker seg sammen, koplinger løsner og vibrasjoner tiltar.  Ved vanlige temperaturer går det greit å kveile en elektrisk ledning; under -30ºC blir den stiv – og i stedet for en kveil kan vi plutselig stå der med en samling stive ledningsbiter.

Nesten enhver mekanisk del går lettere i stykker i kulda; alt er vanskeligere å få i bevegelse, og enhver motor eller Webastovarmer vil være vanskelig eller umulig å starte uten forberedelser.  Hjulene på kjøretøyene er et godt eksempel: Ved +20ºC ruller de nesten motstandsløst på lagrene, og en lett berøring setter dem i bevegelse.  Ved -40ºC må vi til med en belastning på rundt 15 kg for i det hele tatt å rikke på dem.  Beltevognene våre har 24 hjul hver, så i disse temperaturene tar det mye motorkraft bare å få hjulene i gang – for ikke å snakke om å bevege kjøretøyet.

Hvordan hanskes vi med alt dette?  Først og fremst er kjøretøyer, generatorer og annet utstyr spesialtilpasset til kulda.  Alle kjøretøyer har både vanlige motorvarmere og Webastovarmere.  Egne varmeelementer er montert på dieselfilterne og på hydraulikk- og smøreoljesystemene.  Noen av de hydrauliske styresylindrene har også egne varmeelementer.  Ledninger er laget av kuldebestandig materiale, og frostvæske er rikelig dosert overalt.

For det andre har vi en del daglige rutiner for å være på forskudd.  En generator holdes alltid gående natta igjennom, og leverer strøm til motorvarmere og batteriladere.  Når vi starter å kjøre om morgenen, er det aldri snakk om å bare vri om nøkkelen og sette av gårde.  Motorvarmerne er koplet til hele natta, og Webastoene slås på klokka 6.  En time seinere starter vi motorene, og så får de bruke enda en time på å gå seg varme før vi starter ut klokka 8.  Selv da skjer det med forsiktighet.  Vi begynner i første gir, girer opp til andre etter noen minutter og fortsetter svært sakte til vi er sikre på at alle systemer har en brukbar arbeidstemperatur.  Først etter rundt 20 minutter er det snakk om å gå opp til vanlig kjørehastighet.  Dermed tar det nesten 2,5 time å få kjøretøyene i gang og opp i normal kjørefart.

Nøkkelen er å holde seg med gode marginer og alltid ta sine forholdsregler.  Dieseltankene fylles helt opp om kvelden for å unngå kondens inni dem.  Batterier holdes alltid fulladet.  Elektriske ledninger håndteres alltid med forsiktighet, og aldri når de er tilkoplet.  Å holde på varmen og å spare energi er alltid i tankene våre, og dermed kan vi fortsatt holde koken, i 2700 meters høyde og med nattetemperaturer som nå går godt under -40ºC.


8.feb


Andreas med en ledning som neppe bør kveiles akkurat nå.  Foto: Stein Tronstad/Norsk Polarinstitutt

Syndication
Atom
RDF
RSS 2.0
Powered by Quills
 

Personlige verktøy