Dette nettstedet oppdateres ikke lengre. Du ser nå en arkivert versjon. This website is no longer being updated. You are viewing an archived version.

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Norwegian-American Scientific Traverse of East Antarctica

Side-alternativer

Jutulstraumen

by Ted Scambos / Stein Tronstad — sist endret 22.02.2009 - 23:08

Da vi passerte Kohnen, passerte vi også et stort ”isskille”, og har nå beveget oss inn i et nytt nedslagsfelt og et nytt lokalklima. Vi har kommet til trollenes hjemland.

Sted: ”NUS08-7”, 74º 07’ S, 1º 36’ Ø, 2700 m.o.h.
Vær: Pent, -33 C, laber bris 7 m/s

Vi befinner oss nå på den øvre delen av Jutulstraumen, en massiv og rasktflytende isstrøm ut fra innlandsisen i Øst-Antarktis. Den er oppkalt etter folkeeventyrenes jutul, en menneskeliknende skapning som kjørte slede over himmelen og bodde inne i fjellet – med inngangen sin i den gigantiske ”Jutulporten” midt i fjellsida.

Jutulstraumen gir en parallell til eventyret, idet den har sitt utspring bakom fjellene og siger ned til lavlandet gjennom en trang port mellom fjellene i Fimbulheimen.  Der nede øker den farten, siger framover med opptil 4 meter om dagen og brytes opp av gigantiske bresprekker.  Men her oppe er isstrømmen langsom nok til at isen føyer seg uten å brytes opp av hastighetsvariasjonene – og dermed blir vi spart for bresprekkbekymringer.

Likevel er vi godt innenfor nedslagsfeltet til denne isstrømmen og under isskillet.  De store isskillene i Antarktis danner grenser både mellom forskjellige strømningsretninger for innlandsisen og mellom forskjellige værbaner.  Dermed har forskningsstopp 7 – her – et værlag og snøforhold som er helt forskjellige fra de vi hadde på den andre siden av Kohnen.  Her er klimaet preget av større snøfall (skjønt fortsatt knusktørt etter vanlige mål), og en og annen storm når inn fra havet ute i nordvest med opplandsvind og mer nedbør.  Snøen er fastere, mer lagdelt og enklere å grave og bore i.

Vi er også i et område med raskere isbevegelser enn lengre inn, og som følge av dette har vi mer topografi.  Dette var litt av en overraskelse, siden topografien ennå er nesten umerkelig så lenge vi bare står stille og ser ut mot horisonten. Men da skigåerne blant oss stakk ut på tur, fikk de se at leiren forsvant bak dem etter bare noen hundre meter – borte under en liten rygg i terrenget. 

Jutulstraumen selv siger ned fra platået til havnivået, bryter seg gjennom en stor isbrem, Fimbulisen, og danner til slutt Trolltunga som stikker ut i Sørishavet.  Med noen tiårs mellomrom brytes tunga av og danner et av de gigantiske, flate isfjellene som siger ut fra Antarktis.  Vi kommer til å kjøre ned på Fimbulisen i neste uke, og vil fortelle mer om hvordan den ser ut og ter seg når vi kommer dit.  Vi gleder oss også til å se dyreliv igjen (utenom oss selv!).

Arbeidet her på forskningsstopp 7 (“NUS08-7”) ble fullført i dag, og i morgen skal vi fortelle mer om hva vi egentlig har holdt på med her oppe i Jutulstraumens nedslagsfelt.


10feb

Kart over Jutulstraumen med omliggende områder.  ”Site 7” er hvor vi er i dag, og den røde streken viser ruta videre ned til skipslasteplassen på isbremmen og tilbake til Troll. 

Syndication
Atom
RDF
RSS 2.0
Powered by Quills
 

Personlige verktøy