Dette nettstedet oppdateres ikke lengre. Du ser nå en arkivert versjon. This website is no longer being updated. You are viewing an archived version.

Fortsett til innholdet. | Gå til navigasjonen

Norwegian-American Scientific Traverse of East Antarctica

Side-alternativer

Pingviner, isfjell, sjø – oioi!

by Tom Neumann (oversatt til norsk av Stein Tronstad) — sist endret 22.02.2009 - 23:05

I kveld kom vi fram til ”kaia” på kanten av Fimbulisen. Etter nesten 2500 kilometers kjøring, er vi et viktig skritt nærmere slutten på reisen.

Sted: Fimbulisen, 70º 06’ S, 5º 19’ Ø, 17 m.o.h.
Vær: Delvis skyet, -11º C, lett bris 5 m/s.

Etter å ha kommet oss over 2500 meter nedover i høyde de siste dagene, har vi kjørt mot nord til det ikke var mulig å kjøre lenger uten å bli våte.  Vi er på kanten av isbremmen på Fimbulisen, omkring 2400 kilometer fra Sørpolen.  Lufta er varmere (bare 11 minus!) og merkbart tykkere her nede ved havet.  De andre store forandringene er nærværet av fugler (snøpetrell, antarktispetrell, sørjo), pingviner (en enslig adelie så langt), isfjell (store, flate antarktisisfjell) og åpent hav.  Utsikten er en stor forandring fra det stort sett flate og veldig hvite landskapet vi har hatt rundt oss oppe på platået gjennom de siste åtte ukene.  Det varme været er også en kjærkommen endring.  Nå som vi er så langt nord, har vi faktisk fått ekte netter, og stjerner (utenom sola) er synlige for første gang siden vi forlot Christchurch.

Vi kommer til å bli værende her på isbremmen de neste dagene for å pakke om all last som skal skipes nordover.  Om to dager regner vi med å bli møtt av skipet Ivan Papanin, som skal ta med seg iskjerner, frakt og avfall nordover til Cape Town i Sør-Afrika.  Planen nå er å laste den 18., og det gir oss to dager til å pakke og merke alt sammen.  Det kommer til å bli travelt her fram til vi er ferdige.  I mellomtiden finner vi ett og annet øyeblikk til å nyte utsikten og det varme været.

Ankomsten hit betyr også at vi avslutter forskningsprogrammet.  Anna og jeg har brukt tiden til å demontere radarene våre, og Kirsty har allerede pakket ned dypradaren.  Vi er avhengige av å sende så mye utstyr som mulig med skipet, siden det eneste alternativet er å ta med tingene som håndbagasje på flyet ut fra Troll om ei ukes tid.  Flyet kommer til å bli fullpakket, siden både traversgjengen og sommermannskapet fra Troll skal nordover på samme tur.  Vi er nærmere en vellykket slutt på sesongen, men ikke helt framme ennå.  Snart…


16feb

Mørke netter, isfjell, åpent vann...  Foto: Ole Tveiten

Syndication
Atom
RDF
RSS 2.0
Powered by Quills
 

Personlige verktøy