Dette nettstedet oppdateres ikke lengre. Du ser nå en arkivert versjon. This website is no longer being updated. You are viewing an archived version.

Skip to content. | Skip to navigation

Norwegian-American Scientific Traverse of East Antarctica

Document Actions

Høydepunkter fra forskningsaktivitetene 2008-09

by Tom Neumann (oversatt av Stein Tronstad) — last modified 2009-02-22 23:13

På veg inn til Troll, tar vi en stopp for å oppsummere aktivitetene og reflektere litt over hva vi har oppnådd denne sesongen.

Sted: Gygra, 71º 57’ S, 3º 13’ Ø, 1550 m.o.h.
Vær: Klarvær, -25 C, laber bris 8 m/s

Kart over traversens framdrift
Kart over forskningssteder undervegs

Vi har hatt en svært vellykket sesong, og har nådd praktisk talt alle forskningsmålene våre.  Midt mellom alle radarer, iskjerner, snøgroper, tyngdekraftmålinger og temperaturfølere er det av og til vanskelig å holde det store overblikket over hva vi prøver å få til med dette prosjektet.  Feltsesongen var den andre i et større, fireårs prosjekt som har til mål å få en bedre forståelse av klimaendringene i Dronning Maud Land.  Det er stor usikkerhet om hvordan temperatur og snøakkumulasjon (snøopplagring) endrer seg i dette området. Når våre eksperimenter og målinger langs traversen ses i sammenheng, gir de et helhetlig sett av observasjoner som bedre lar oss forstå klimaet her og hvordan det endrer seg.

Iskjerner

Den mest detaljerte klimainformasjonen vil vi få fra analysene av iskjernene vi har tatt opp (dagboka 14. februar).  På laboratoriene hjemme i Norge og USA skal vi måle den kjemiske sammensetningen og de fysiske egenskapene til disse iskjernene for å avgjøre hvor mye snø som faller år for år på disse stedene, og hvordan snøfallet har endret seg over tid.  De korte, håndborete iskjernene vil gi data for de siste 50 årene; 30-meterskjernene fra stasjon 2, 3, 4 og 6 skulle gi informasjon om endringene de siste 200 årene, og de lengste kjernene fra stasjon 5 og 7 burde avsløre mer enn 1000 års klimahistorie.  Disse målingene vil ta tid, og vil ikke være fullført før i 2010.  Her som med så mange andre sider ved feltarbeidet, er tålmodighet en dyd.

Selv om iskjernene gir veldig detaljert informasjon, gir de bare informasjon om akkurat det stedet de er tatt opp.  Når vi sammenlikner arealet en iskjerne dekker (rundt 50 kv.cm) med størrelsen på iskappen (over 10 mill. kvadratkm), er det opplagt at iskjernen gir en svært liten prøve av helheten.  Spørsmålet som gir seg selv er dette: Hvor representativ er iskjernen for et større område?  Radarprofilene hjelper oss med å se dette og å øke rekkevidden for iskjernene.

Zoe logging ice cores
Zoe logger en iskjerne.  Foto: Stein Tronstad

Radarmålinger

Vi har brukt fem ulike radarer denne sesongen (dagbøkene for 31. des., 12. og 15. jan.), og de gir bilder av lagdelingen nede i isen.  De høyfrekvente radarene dekker de øverste 20 – 200 meterne av isdekket, mens Kirstys lavfrekvente radar gir bilder helt ned til bunnen av isen.  Ideelt sett skulle UAV-en også ha kartlagt interne lag med radaren om bord, men grunnet uventa komplikasjoner ble ikke dette noe av.  Lagdelingen som disse systemene avslører, er i prinsippet nivåer med konstant alder, og vi ser på dette for å bestemme hvordan snøakkumulasjonen varierer langs traversruta.  I områder med liten akkumulasjon, ligger lagene nær overflaten.  Der akkumulasjonen er større, ligger lagene dypere.  Iskjernene tjener som kalibreringspunkter for radarbildene, og gir aldersinformasjon for lagene nær overflaten. Radarene utvider rekkevidden av iskjernedataene, fra punktmålinger til data for de linjene som radarene dekker.

Anna at work in Sembla

Anna i arbeid bak radarskjermene sine i "Sembla". Foto: Stein Tronstad.

Satellittdata

Satellittdata lar oss utvide ”fotavtrykket” til iskjernene enda mer.  Siden midt på 1970-tallet har satellitter tatt opp bilder fra Øst-Antarktis i forskjellige bølgespektra, men uten detaljerte bakkedata er det vanskelig å vite hvordan disse bildene skal tolkes.  Zoe har jobbet med detaljerte målinger av de fysiske egenskapene i de øverste to meterne av snødekket (dagboka for 16. jan og 9. feb., for eksempel kornstørrelse, permeabilitet, varmeledningsevne og tetthet).  Hun vil også gjøre liknende målinger på noen av iskjernene.  Disse målingene gjør det mulig å bestemme nøyaktig hva som er avbildet av satellittene.  Informasjon om fysiske egenskaper koplet med iskjernedata gjør det mulig å forstå bedre hvilke endringer satellittene faktisk har avlest gjennom de siste 30 årene, og dette vil utvide rekkevidden av analysene våre til å dekke hele regionen.

Thermistorstrenger

Mens radardata og en kombinasjon av satellittmålinger og fysiske egenskapsdata lar oss utvide resultatene fra iskjerneanalysene til et større område, har vi også gjort bruk av borehullene etter de dype iskjernene.  Ted har installert to termistorstrenger (26. jan) for å lese av temperaturene direkte i de dypeste borehullene.  Temperaturen til isdekket endrer seg med været, mens temperaturen dypere ned bare endrer seg langsomt i takt med klimaendringene.  På 90 meters dyp bestemmes istemperaturen av gjennomsnittstemperaturen gjennom de siste 30 til 50 årene.  Ved å lese av temperaturen nede i isen over et lengre tidsrom (disse stasjonene bør levere data kontinuerlig i 3 til 5 år), kan vi se hvordan overflatetemperaturen har endret seg over tid.  Vi får ikke så detaljerte data som fra en værstasjon, men det finnes ingen værstasjoner på denne delen av kontinentet.  Teds termistormålinger er så nær som vi kan komme til å måle endringene i overflatetemperaturen direkte.

Recoverysjøene

Alt i alt, vil radardata, snøgropstudier, iskjerneanalyser og satellittdata gi oss en langt bedre forståelse av hvordan klimaet endrer seg i denne delen av Antarktis. Ruta vår denne sommeren ga oss også en mulighet til å utforske området rundt Recoverysjøene (11. jan), et område som sist ble studert i løpet av en travers sommeren 1965-1966. Som vi har lest, er dette området særmerket av en streng av sjøer under iskappen, øverst på Recovery-isstrømmen, en av de største breene som siger ut fra innlandsisen i Øst-Antarktis. Sjøene ble først registrert fra satellitt i 2006. Det er fire klart avgrensete ”underisiske” sjøer i dette området, og flere andre, mulige sjøer (27. jan.).  I utstrekning varierer sjøene fra 600 til rundt 1500 kv.km, og dette gjør dem til de største sjøene under isen i Antarktis, utenom Vostoksjøen.

Ved hjelp av radarene våre, presisjonsgravimetri (tyngdekraftmålinger) og GPS-målinger, har vi kartlagt istykkelse, indre lagdeling, overflatetopografi og variasjoner i tygdekraften langs hovedruta vår og langs flere sidetraverser over sjøene.  Disse målingene gir mer informasjon om sjøenes størrelse og omriss, om vanndypet og om hvordan isen beveger seg over sjøene.  Selv om sjøene først ble registrert fra satellitt, er overflatemålinger det beste midlet til å bestemme sjøenes geometri og hvordan isen flyter over dem.  Vi samlet over 800 km med radarprofiler langs sidetraversene, installerte to høypresisjons GPS-stasjoner og gjennomførte nøyaktige GPS-målinger av overflatetopografien.  Den lavfrekvente radaren har vist at to av sjøene henger sammen med hverandre og at istykkelsen over sjøene er mellom 3400 og 3500 meter, mens tykkelsen over kanten av sjøene typisk er mindre enn 3000 meter.  Høyfrekvente radarstudier har vist at det er vesentlige forskjeller i snøakkumulasjonen på tvers av sjøene, og at det finnes flere områder nesten uten akkumulasjon (glaserte områder).  Tyngdekraftmålingene (5. jan) vil det ta tid å prosessere, men de første resultatene tyder på et vanndyp større enn 100 meter.

Vi har hatt en svært produktiv og svært travel sesong, og når vi kommer inn til Troll i morgen, kan vi med rette være stolt av det arbeidet vi har gjort her nede.  Når prosjektet fullføres i 2011, vil vi ha gjort store framskritt i forståelsen av hvordan denne delen av Antarktis passer inn i det større klimapuslespillet på sørlige halvkule, hvordan klimaet her har endret seg tidligere, og hvordan Dronning Maud Land kan endre seg i framtida.

Syndication
Atom
RDF
RSS 2.0
Powered by Quills
 

Personal tools